Kristian Birkeland og nordlyset: Haldde og Altas nordlyshistorie

Kristian Birkeland (1867–1917) var fysikeren som la grunnlaget for den moderne forklaringen på nordlyset: ladede partikler fra sola som jordas magnetfelt leder inn mot polområdene. Mye av forskningen sin gjorde han i Alta. Her fikk han i 1899 bygget observatoriet på fjellet Haldde, som regnes som verdens første permanente nordlysobservatorium.

Men Birkeland kom ikke tilfeldig. For å forstå hvorfor han dro akkurat hit, må vi 60 år tilbake i tid, ned til fjæra i Bossekop.

Hvorfor Alta ble nordlysforskningens vugge

Alta ligger rett under nordlysovalen, beltet rundt den geomagnetiske polen der nordlyset er hyppigst. Innerst i fjorden, skjermet av fjell, er været dessuten tørrere og roligere enn ute ved kysten. For en forsker med kamera og måleinstrumenter betyr det to ting: mye nordlys og flere klare netter å se det på.

Like viktig var tradisjonen. Hver ekspedisjon som kom hit, etterlot seg målinger som den neste kunne bygge videre på. Ifølge Alta Museum var det nettopp de tidlige målingene fra Alta som fikk Birkeland til å dra rett hit da han skulle finne et fjell for nordlysforskningen.

Bossekop 1838–39: franskmennene som satte Alta på kartet

I august 1838 kom den franske La Recherche-ekspedisjonen, støttet av kong Louis-Philippe, for å overvintre i Alta. Planen var egentlig Hammerfest, men de valgte Altafjorden fordi det var mindre skyer og tåke her. Forskerne leide rom hos Madame Klerck på gården Bossekop og bygde tre tømmerhytter for instrumentene.

Gjennom vinteren beregnet de at nordlyset befant seg mellom 90 og 150 kilometer over bakken, ikke langt unna det vi vet i dag. Kunstneren Louis Bevalet malte nordlyset over Bossekop, og bildene hans gjorde det lille stedet kjent over hele Europa. Etter at franskmennene reiste, førte et vitenskapelig selskap ved kobberverket i Kåfjord observasjonene videre i flere år.

Polaråret og det eldste bevarte nordlysbildet

Under det internasjonale polaråret 1882–83 la Norge hovedstasjonen sin til gården Breverud i Bossekop, ledet av Aksel Steen. Sophus Tromholt drev en egen stasjon i Kautokeino og skrev senere boka Under Nordlysets Straaler (1885). Der slo han fast at få steder kunne måle seg med Bossekop når det gjaldt å observere nordlys.

Den 5. januar 1892 skjedde noe nytt. Den tyske astronomen Martin Brendel og meteorologen Otto Baschin rettet kameraet mot himmelen i Bossekop og tok et bilde med sju sekunders eksponering. Det er det eldste bevarte fotografiet av nordlyset. Tromholt hadde prøvd seg i Christiania i 1885, men det bildet ble aldri publisert.

Birkelands vinterferd i 1897 – via Gargia

Kristian Birkeland var professor i fysikk i Kristiania og overbevist om at nordlysforskningen måtte opp på fjelltoppene, nærmere selve fenomenet. Den 2. februar 1897 reiste han nordover med to assistenter. Seks dager senere, 8. februar, var de på Gargia fjellstue – der Æventyr har sin base i dag.

Ferden ble dramatisk. På Beskades på vidda holdt Birkeland på å omkomme i sterk vind og rundt 25 kuldegrader. Han ga likevel ikke opp. På en ny rekognoseringstur i september samme år fant han fjellet han lette etter: Haldde, rundt 900 meter over havet, høyt over Kåfjord.

Når vi står ute ved Gargia Lodge en klar vinterkveld, er det lett å tenke på det. Himmelen er den samme som Birkeland så – men vi har varme klær og en lun stue å gå inn til. Les mer om hvorfor du bør bo på Gargia Lodge.

Haldde-observatoriet: forskning på fjelltoppen

I 1899 fikk Birkeland Stortinget med på å bygge observatorier på Haldde og Talviktoppen. Birkeland overvintret selv på Haldde fra 1899 til 1900, i storm og kulde som satte både folk og instrumenter på prøve. Talviktoppen ble ledet av Sem Sæland, senere den første rektoren ved Norges tekniske høgskole i Trondheim.

I 1902–03 fulgte Den norske aurora polaris-ekspedisjonen, med et nettverk av stasjoner i nordområdene og Kåfjord og Bossekop i sentrum. Blant dem som var innom Haldde den vinteren, var Roald Amundsen. Resultatene ga Birkeland ut i to store bind på engelsk, i 1908 og 1913, og de regnes i dag som et klassisk verk.

I 1910 fikk Birkeland staten til å finansiere fast drift. Argumentet var ikke bare nordlys: et fast observatorium kunne gi bedre værvarsler for fiskerne i nord. Fra 1912 ble Ole Andreas Krogness bestyrer og flyttet opp med familien. Det ble bygget leiligheter for forskerfamilier, og på det meste bodde 17 mennesker på fjelltoppen. Tre barn ble født der oppe. Fra 1915 hadde også Olaf Devik, som forberedte værvarslingen for Nord-Norge, Haldde som bolig og arbeidsplass.

Gargia var med i historien her også. I 1912–15 fotograferte forskerne nordlyset fra et nettverk av stasjoner rundt Alta – blant dem Gargia – med Haldde som sentrum.

Kristian Birkelands nordlysteori – forut for sin tid

Birkeland mente at nordlyset skyldes ladede partikler fra sola som jordas magnetfelt leder ned mot polene. For å vise det bygde han en terrella: en magnetisert kule i et vakuumkammer. Når han sendte elektroner mot kula, lyste det opp i ringer rundt polene – en nordlysoval i miniatyr.

Han foreslo også at det går elektriske strømmer langs magnetfeltlinjene mellom verdensrommet og den øvre atmosfæren. Ideen ble omstridt i flere tiår, men satellittmålinger på 1960- og 70-tallet viste at han hadde rett. I dag kalles de birkelandstrømmer. Hvordan nordlyset oppstår slik vi forstår det i dag, forklarer vi i hvordan oppstår nordlys.

Birkeland var også oppfinner. Sammen med Sam Eyde utviklet han en metode for å binde nitrogen fra lufta til kunstgjødsel, og i 1905 ble Norsk Hydro stiftet. Portrettet hans og en av tegningene hans prydet den gamle 200-kroneseddelen. Han døde i Tokyo i 1917, bare 49 år gammel.

Nedleggelse, brann og nytt liv

Den 31. august 1926 vedtok Stortinget å legge ned driften på Haldde. Forskningen flyttet til Tromsø, der et nytt observatorium sto ferdig i 1928. Den tradisjonen lever videre i dagens Tromsø geofysiske observatorium ved UiT Norges arktiske universitet.

Høsten 1944 brente den tyske okkupasjonsmakten observatoriet, slik den brente det meste i Finnmark. Bare de solide murene sto igjen. Fra 1980-tallet ble anlegget gradvis restaurert, og i 2018 ble Haldde utnevnt til historisk sted av European Physical Society.

Slik besøker du Haldde i dag

Haldde (også skrevet Halde) er i dag et populært turmål. Stien følger den gamle kjerreveien fra E6 like nord for Kåfjord kirke, og det er rundt 9 kilometer opp til observatoriet på toppen, 907 meter over havet. Om sommeren regner Alta Museum turen til rundt tre timer i normalt tempo. De øverste fire kilometerne går du på samme vei som forskerne brukte for over hundre år siden.

• Parkering: begrenset, nær stien ved Kåfjord.
• Vinter: deler av ruta er skredutsatt. Sjekk skredvarselet på varsom.no, og gå bare hvis du har erfaring og riktig utstyr.
• Overnatting: den eldste bygningen, «Borgen», leies ut som ubetjent DNT-hytte. Du trenger DNT-nøkkel, og minst én i følget må være medlem. Se oppdatert info på ut.no.
• Respekt: Haldde har lenge vært et hellig fjell i samisk tradisjon. Ferdes stille og la ruinene være.

Vil du heller holde deg nede i dalen, har Nordlyskatedralen i sentrum en utstilling om Altas nordlyshistorie.

Se den samme himmelen som Birkeland

Alta ble nordlysforskningens vugge av de samme grunnene som gjør det til et fantastisk sted å se nordlys i dag: beliggenheten under nordlysovalen, et tørrere klima og lange, mørke netter. Les mer i den komplette guiden til nordlys i Alta, og se nordlyssiden vår for tidslinjen.

Vil du stå under den samme himmelen som Birkeland? Bli med på en av nordlysturene våre – vi tar deg med ut fra Gargia, der han stoppet i 1897.